I går var Gry og jeg på Kina lanseringen av Beatles av Lars Saabye Christensen. Jeg fikk tilogmed en hilsen fra han i boken på kinesisk.Som de eneste norske i denne lillle avisidesliggende bokhandleren var det egentlig ganske gøy. Grunnen til det kan jo være at en dame fra konsulatet fortalte oss før på dagen at dette var for kinesere, ikke oss. Men vi dro uansett.
Det meste var på kinesisk, men han svarte heldigvis på engelsk, så vi kunne forstå noe av hva som ble sagt. Erlend Loe har også vært her og snakket om Naiv. Super, men det rakk jeg desverre ikke å se.
Kvelden ble rundtet av med 1,5 timers jakt på taxi i Nanjing rd, og med det takket kulureliten i Shangahi for seg!
torsdag 14. mars 2013
Kinesisk nytt år
Heldigvis var det flere kjente igjen i byen, og vi fikk funnet på litt av hvert moro med våre svensek naboer som har en sønn i Kristian sin alder.
Selve nyttårsaften ble vi bedt til noen musikalske venner på fenalår og vaffel fest. Her fikk Kris synge i mikrofon akkopanjert av piano og gitar. Det var stor stas! De voksene koste seg med fenalår fra Norge. Det var godt! I god kinesisk tradisjon fyrte vi også av litt fyrverkeri inne i tettbebygdstrøk.
Vi hørte det skulle være et fantastisk fyrverkeri på The Bund denne kvelden og vekte kristian optimistisk kl 23 på kvelden og kjørte ned. Skuffelesen var stor da det store fyrverkeriet var over kl 22 og det vi så var mer likt Kongsberg en tåkete nyttårsaften. Men vi fikk jo sett litt og spsesielt fine er lyslyktene de sender ut over vannet.
En stor del av feiringen er selvfølgelig å sende opp fyrverkeri og tenne på kinaputter. Det smeller så høyt og holder på dag og natt i en hel måndet så nå som vi har feiret nyttår her to ganger føler jeg vel at vi har sett og hørt nok fyrverkeri for en livstid:)
tirsdag 19. februar 2013
Montessorri
Kristian begynte i en internasjonal barnehage i august i fjor. Endelig! Etter å ha vært hjemme med meg fra januar boende på et sted uten barn på hans alder var det så fint å møte andre jevnaldrene barn! Frem til januar i år bodde vi over en time med bil unna barnehagen. Så jeg kjørte først Vegard på jobb også Kristian til barnehagen. Med den trafikken som er her er jeg lykkelig for at vi nå bor 5 minutter unna med sykkel, og at min tid som sjåfør er over!! Selvom jeg er blitt ganske god både på å tute, blinke med lysa og snike meg frem mellom masse biler, folk og lastebiler.
Barnehagen ligger inne på en stor, fin compound og har faktisk ganske stort grønntområde ( noe som ikke er vanlig her) det er gress, ikke matter på lekeplassen. Det er jeg glad for. Åpningstiden er fra 0900 - 1500, dont be late! Her står rektor på trappen å ønsker velkommen og sier hadet hver dag. Noe annet en det vi er vant til hjemme med andre ord. Det er mange voksene på få barn, så alle får veldig god oppfølging. Lærerne er veldig flinke og barna trives godt her. Alle snakker engelsk så Kristian har blitt ganske god til å snakke engelsk nå, og kommer stadig hjem med noen nye setninger eller sanger han har lært. kristian is happy sier han ofte, så da får jeg være fornøyd:)
Det er nok mer fokus på læring enn lek her i forhold til hva vi er vant til hjemme. De har allerde begynt å øve seg på skriving og lære bokstaver. Det er mye samlingsstunder hvor de skal lære seg å følge beskjeder og være høflige. Det passer ikke bestandig for en nordmann, så de unskylder seg ofte da han kommer hjem med møkkete klær ettter å ha rullet rundt på bakken eller sklidd feil ned fra sklia. De er mindre ute og fysisk aktive her, så nesten hver dag etter barnehagen er vi ute og leker eller er på lekerommet med noen naboer. De er svenske så da kan Kris lære seg å herje litt også! Ikke minst har jeg fri til å gjøre hva jeg vil nesten 6 timer om dagen. Kan det bli bedre!?
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
mandag 4. februar 2013
Barnehjemmet
Gjennom Klubb Norge Shanghai får vi lov til å besøk et et lokalt barnehjem for funksjonshemmede barn hver 14 dag. Jeg har vært der flere ganger dette siste året og det gjør fortsatt like stort inntrykk og jeg blir fortrsatt like trist og lei meg på vegne av disse barna hver gang jeg er der. Disse besøkene er med på å sette hvor godt vi og våre barn faktisk har det litt i perspektiv, vi har jo alt, de har så lite!
Noen få av barna er helt friske, jeg vet at en av jentene er der fordi foreldrene sitter i fengsel. Disse barna får litt større frihet enn de andre og får lov til å vandre litt mer fritt på avdelingene, men de får jo alt for lite stimuli. Det er varirende grad av funksjonshemming barna har, noen har Downs syndrom, noen blinde og andre multifunksjonshemmede med behov for hjelp til alt de trenger. I Norge ville mange av dissa barna hatt 1 til 1 bemanning nesten hele døgnet. Her bor alle samlet i et stort rom med mange små senger og stoler tett i tett. Det er så få som to voksene på kanskje 20 barn i ett rom. Jeg snakker jo lite kinesisk og damene som jobber her snakker ikke engelsk, derfor er det vanskelig å spørre om ting rundt barna eller kommunisere på noe som helst vis.
Fordi det er så få voksene er det lite tid til omsorg, latter og glede på dette barnehjemmet. Barna tilbringer store deler av dagen fastbundet til sengene sine med små bånd knyttet til hender, midje eller føtter. Når de sitter i stolene er de bindt fast, gjerne på begge føttene. Dette er sikkert så ingen skal komme seg umerket ut av seng sller stol, eller falle og slå seg. Alikevel blir disse barna så glade når vi kommer for å leke med de eller gå litt rundt med de som kan gå. Mange hyler av latter da jeg kaster de opp i lufta eller tuller litt med de. Det er sjelden å oppleve barn som blir så glade av så lite!
| denne lille gutten tror jeg er blind eller svaksynt. Han roper HOW ARE YOU da jeg kommer. |
Fordi det er så få voksene er det lite tid til omsorg, latter og glede på dette barnehjemmet. Barna tilbringer store deler av dagen fastbundet til sengene sine med små bånd knyttet til hender, midje eller føtter. Når de sitter i stolene er de bindt fast, gjerne på begge føttene. Dette er sikkert så ingen skal komme seg umerket ut av seng sller stol, eller falle og slå seg. Alikevel blir disse barna så glade når vi kommer for å leke med de eller gå litt rundt med de som kan gå. Mange hyler av latter da jeg kaster de opp i lufta eller tuller litt med de. Det er sjelden å oppleve barn som blir så glade av så lite!
| Han er en av de som får gå rundt selv. Blid gutt:) |
tirsdag 20. november 2012
Gjesteblogg fra Håkon og Gunn
Endelig kommer gjestebloggen, bare 3 uker etter hjemkomst, men så tar det jo tid med jet-lag :) I oktober var vi så heldige å besøke familien Spiten Engh i Shanghai. Det var litt av en opplevelse for en Uvdøling og en Gudbrandsdøling.
Vi har hatt følge av Elisabeth, som har guidet oss med stødig stemme og mye informasjon om serverdigheter og historie. Vi har blitt tatt med på markeder, skreddere, restauranter, show, høye og ikke fullt så høye bygninger. Vegard har også vært med oss litt underveis, når han ikke har vært på arbeid.
Skal ikke benekte at vi fikk oss litt av ett kultursjokk. Kinesere gjør mye som vi syns er rart, de har blandt annet en utrolig kjørekultur. Det skal snikes og kjøres, og så lenge du bare tuter, kan du kjøre! Om du er skikkelig desperat kan man bare sette på nødblinken, da er alt lov, ALT. Fikk oss jammen en kjøretur på sykkelveien også, i en taxi som var lei av å kjøre i kø. Taxiene kjører fort, de får betalt for antall kilometer, har ingen setebelter i baksetet, og bruker ikke belte selv, i den hellige overbevisning om at hvis det blir krasj, tar frontruta imot, går så fint så.
Heldigvis(?) har både Elisabeth og Vegard tilegnet seg kinesiske kjøreegenskaper, så følelse oss noe tryggere med de bak rattet. Spesielt Elisabeth har definitivt lært seg tut-og-kjør kulturen. Det var noen kinesere som bokstavelig talt ble skremt av sykkelen, med frykt i blikket når Elisabeth hang seg på hornet!
Alle biler i Kina har rødt bånd/snor knytt foran og bak på bilen, skal visst beskytte og bringe lykke. Så airbag, go home!
Takk og pris hadde Elisabeth og Vegard "Shanghai-rundt-app" på Iphonen, ellers ville vi ikke kommet oss rundt. Dette fikk en vi erfare når vi sto plent alene midt i Shanghai og skulle ta taxi for å treffe Vegard. Taxisjåførene snakker ikke engelsk, og ville ikke ta oss med, de skjønte rett og slett ikke hva vi sa. Da var det godt å kunne ringe Vegard som har lært seg både en og flere gloser kinesisk.
Kjøreskolen på vei ti sentrum/jobb og barnehage måtte gjorde også et visst inntrykk. Kjøreskolebilene blinker alltid til venstre men svinger til høyre og kjører i sneglefart. Ser ut som om alle kinesere er liveredde for å kjøre bil, så obs obs...
En litt annerledes opplevelse er de offentlige toalettene! Som regel ok, men pass på, det finnes ikke papir før kl 10.00.
Der kan du fort vekk møte kinesere som sitter i timesvis på toalettet, de lager ikke en eneste lyd, men de er der.
Vi har fått oppleve en hel masse forskjellige severdigheter. Det er markeder i alle former som fake, fabric og perle. Vi var også på dyr og blomstermarked. Der var det fugler, katter, kaniner, mus, hunder, hamster, frosker og kryp i alle varianter. Gresshopper på glass, visstnok fordi det er så trivelig med den gresshoppelyden. Lukta sto i stil med markedet. Tror ikke dyrebeskyttelsen hadde blitt noe videre imponert!
Vegard fortalte oss om mange rare kryp og dyr du kan spise i Kina. Og siden Vegard bestilte mye av maten, så vet vi egentlig ikke hva vi spiste til enhver tid. Uansett var det utelukkende god mat vi spiste. Alt fra "pannekaker" på gata til champagne-brunsj..
Elisabeth lærte oss å prute, så shopping fikk en ny mening for oss! Visst var hun så dyktig i opplæringen sin, at vi ble tatt for å være fastboende en dag vi var ute på egenhånd! Artig for oss :-) Shoppa mye, men fikk med koffertene hjem uten overvekt!
Kort oppsummert har vi hatt en flott tur, spekket med opplevelser, god mat, drikke og flotte venner. Artig er det å se hvordan Kristan tilpasser seg, spesielt når han sitter å spytter som en kineser ved frokosten og snakker kinesisk med hushjelpa.
Takk for oss!!
Vi har hatt følge av Elisabeth, som har guidet oss med stødig stemme og mye informasjon om serverdigheter og historie. Vi har blitt tatt med på markeder, skreddere, restauranter, show, høye og ikke fullt så høye bygninger. Vegard har også vært med oss litt underveis, når han ikke har vært på arbeid.
| Her forteller Elisabeth om myter og sannheter om kineserne fra Schezuan distriktet i Kina |
Skal ikke benekte at vi fikk oss litt av ett kultursjokk. Kinesere gjør mye som vi syns er rart, de har blandt annet en utrolig kjørekultur. Det skal snikes og kjøres, og så lenge du bare tuter, kan du kjøre! Om du er skikkelig desperat kan man bare sette på nødblinken, da er alt lov, ALT. Fikk oss jammen en kjøretur på sykkelveien også, i en taxi som var lei av å kjøre i kø. Taxiene kjører fort, de får betalt for antall kilometer, har ingen setebelter i baksetet, og bruker ikke belte selv, i den hellige overbevisning om at hvis det blir krasj, tar frontruta imot, går så fint så.
Heldigvis(?) har både Elisabeth og Vegard tilegnet seg kinesiske kjøreegenskaper, så følelse oss noe tryggere med de bak rattet. Spesielt Elisabeth har definitivt lært seg tut-og-kjør kulturen. Det var noen kinesere som bokstavelig talt ble skremt av sykkelen, med frykt i blikket når Elisabeth hang seg på hornet!
Alle biler i Kina har rødt bånd/snor knytt foran og bak på bilen, skal visst beskytte og bringe lykke. Så airbag, go home!
Takk og pris hadde Elisabeth og Vegard "Shanghai-rundt-app" på Iphonen, ellers ville vi ikke kommet oss rundt. Dette fikk en vi erfare når vi sto plent alene midt i Shanghai og skulle ta taxi for å treffe Vegard. Taxisjåførene snakker ikke engelsk, og ville ikke ta oss med, de skjønte rett og slett ikke hva vi sa. Da var det godt å kunne ringe Vegard som har lært seg både en og flere gloser kinesisk.
| Stødig sjåfør bak rattet. |
Kjøreskolen på vei ti sentrum/jobb og barnehage måtte gjorde også et visst inntrykk. Kjøreskolebilene blinker alltid til venstre men svinger til høyre og kjører i sneglefart. Ser ut som om alle kinesere er liveredde for å kjøre bil, så obs obs...
En litt annerledes opplevelse er de offentlige toalettene! Som regel ok, men pass på, det finnes ikke papir før kl 10.00.
Der kan du fort vekk møte kinesere som sitter i timesvis på toalettet, de lager ikke en eneste lyd, men de er der.
Vi har fått oppleve en hel masse forskjellige severdigheter. Det er markeder i alle former som fake, fabric og perle. Vi var også på dyr og blomstermarked. Der var det fugler, katter, kaniner, mus, hunder, hamster, frosker og kryp i alle varianter. Gresshopper på glass, visstnok fordi det er så trivelig med den gresshoppelyden. Lukta sto i stil med markedet. Tror ikke dyrebeskyttelsen hadde blitt noe videre imponert!
Vegard fortalte oss om mange rare kryp og dyr du kan spise i Kina. Og siden Vegard bestilte mye av maten, så vet vi egentlig ikke hva vi spiste til enhver tid. Uansett var det utelukkende god mat vi spiste. Alt fra "pannekaker" på gata til champagne-brunsj..
| Koreansk mat |
| Shanghai by night! |
Elisabeth lærte oss å prute, så shopping fikk en ny mening for oss! Visst var hun så dyktig i opplæringen sin, at vi ble tatt for å være fastboende en dag vi var ute på egenhånd! Artig for oss :-) Shoppa mye, men fikk med koffertene hjem uten overvekt!
Kort oppsummert har vi hatt en flott tur, spekket med opplevelser, god mat, drikke og flotte venner. Artig er det å se hvordan Kristan tilpasser seg, spesielt når han sitter å spytter som en kineser ved frokosten og snakker kinesisk med hushjelpa.
Takk for oss!!
| Slitsomt med besøk!! |
mandag 15. oktober 2012
It's more fun in the Phillipines
Etter et stalltips fra våre lokalkjente venner bestemte vi oss for å tilbringe årets ferie på resort. Landet er Fillipinene, byen Lapu Lapu nær Cebu. Etter en noe strabasiøs nattflytur kom vi trøtte og slitne frem til Plantation Bay. Her ventet paradis!
| Bilde fra en av lagunene, tatt fra kajakk! |
Vi valgte "lagoon side room" som betyr at vi har rommet vårt kant i kant med lagunen som omringer hele resorten. Veldig deilig for Kristian som løper rundt og maser "bade??" hele tiden.
| Far og sønn Engh har det gøy i vannet |
I nærkontakt med naturen er det viktigste selvfølgelig å ikke bli brun. Derfor pakker asiatene seg inn med ikke bare badedrakt, men gjerne en genser oppå der og gjerne en jakke med hette oppå der igjen. Bade med klær fikk vi aldri lov til da vi var små! Dette står i sterk kontrast til den lyserosa Elisabeth som har gått ned til solfaktor 15 for å prøve å få den minste anelse av brunt i huden.
| Forskjell på folk |
| PS! Cocktailen er egentlig Vegard sin. Elisabeth drikker pils! |
| Vi ELSKER å være turister!! |
Men først; på vei til Bohol ble Elisabeth så forbanna at det faktisk kom røyk ut av øra. Det banner Vegard på. Vi visste ikke at reisen dit tok 4 timer på lokale ferger og biler uten sikkerhetsbelter. Heldigvis fikk vi umiddelbart lunsj når vi kom frem og vi ble geleidet av en habil guide. Så 6 timer på øya viste seg å være verdt 8 timers reisetid.
| Elvecruise - jungel |
| Kristian kjøpte gitar hos syngende barn tilhørende en katolsk menighet |
| Kristian stolt over gitaren |
| Hershey Kisses |
Vi fikk også sett et av verdens minste pattedyr - Tarsier. De er veldig søte, men de lignet også litt på gremlins. Noen påstår de ligner Master Yoda, mens Kristian sier de er en blanding mellom "monkey og u-hu". Ikke så rart egentlig siden øynene på dyret er større enn hjernen.
| Master Yoda is resting |
| Søte? Ja, men de er visstnok livsfarlige!! |
Dette konkluderer circa halve høstferien vår. Kanskje vi kommer tilbake med flere oppdateringer. Men til slutt en utfordring!
Hva ser dere i dette treet? Vennligst legg igjen forslag i kommentar-feltet. Vinnern får en påsa med tørka mango ti' jul!
fredag 5. oktober 2012
Gjesteinnlegg - Katrine på besøk
Shanghai my heart!
Nå har jeg snart hatt en fin uke her i Shangahi hos Elisabeth, Vegard og Kristian. Jeg kom ned sist fredag og dagene etter det har blitt brukt til sightseeing og kos. Det føltes godt å finne frem de svette sandalene igjen og være tilbake i Asia.Jeg fikk fort erfare at trafikken heller ikke her er like trygg som hjemme med kyllinger, mopeder, tuk-tuker og biler i feil kjøreretning er det godt med tut. Og kanskje dere bør bytte ut tuten med en litt mer spennende lyd? Men med Vegard bak rattet gikk det bra og han fungerte som vår personlige sjåfør hele uka.Vegard og Elisabeth har blitt godt kjent rundt omkring i Shanghai og vi har sett og gjort mye spennende. Dag 1 ble blant annet brukt til å ta pedikyr og manikyr og vi fikk på en veldig fresh neglakk. På kveldstid måtte vi ut og vise frem neglelakken så da dro vi for å spise koreansk mat på thumb plaza, etter det dro vi på The Bund og opp på toppen av et hotell og så på utsikten fra takverandaen, her har man utsikt over nesten hele Shanghai. Vi endte på en veldig fancy uteplass hvor vi havnet på VIP- loungen og drakk gratis sjampanje. Det falt i smak hos tre glade nordmenn. Elisabeth mente litt sent på kvelden at dette var en once-in-a-lifetime experience for meg, så da kunne man ikke nippe til shampisen!
| Jentene har fått på fin neglelakk med diamanter |
| Kristian ble veldig glad for Thomas Dvd fra oldemor:) |
| Glade jenter på Nan Jing Lu |
| Veldig godt med koreansk mat! |
| Maten ble grillet på bordet våres |
| Utsikt over Shanghai på takterasse :) |
| Mer god mat! |
| Sister sister |
| På down town Pudong har de den beste sushien |
| Elisabeth i Yuyu garden |
| Vegard i Yuyu garden |
| Veldig skummel.. |
| Mye godt å få tak i langs veien |
| Fin fisk! |
Shanghai my heart..Som den mer eller mindre kjente Surferosa sangen lyder, Shanghai er kanskje verdens kuleste by og er en by som har alt og enda litt til. Jeg kommer ikke til å glemme Shanghai med det første;)
Takk for en kjempe fin uke sammen med dere tre:) Jeg kommer nok tilbake før dere kan si boiakacha.
Abonner på:
Innlegg (Atom)



