torsdag 14. mars 2013

Kultureliten?

I går var Gry og jeg på Kina lanseringen av Beatles av Lars Saabye Christensen. Jeg fikk tilogmed en hilsen fra han i boken på kinesisk.Som de eneste norske i denne lillle avisidesliggende bokhandleren var det egentlig ganske gøy. Grunnen til det kan jo være at en dame fra konsulatet fortalte oss før på dagen at dette var for kinesere, ikke oss. Men vi dro uansett.
 Det meste var på kinesisk, men han svarte heldigvis på engelsk, så vi kunne forstå noe av hva som ble sagt. Erlend Loe har også vært her og snakket om Naiv. Super, men det rakk jeg desverre ikke å se.

Kvelden ble rundtet av med 1,5 timers jakt på taxi i Nanjing rd, og med det takket kulureliten i Shangahi for seg!

Kinesisk nytt år


I februar var det kinesisk nyttårs feiring. Da gikk vi fra dragens til slangens år. Dette er en flere ukerslang feiring men det er spesielt en uke som er den store familie høytiden, man har fri fra jobb og skolene er stengt. De fleste resier ut av byen, gjerne til varmere strøk som Thailand osv. Man må være tidlig ute for å bestille om man skal komme seg noe sted. Dette glemte vi selvfølgelig bort og ble værende i Shanghai. Det er jo egentlig helt greit, så lenge man holder seg borte fra de store turiststedene. Der valfarter kinesere fra nær og fjern til for å oppleve sitt eget land. Det kan være litt overveldende for en nordmann.

Heldigvis var det flere kjente igjen i byen, og vi fikk funnet på litt av hvert moro med våre svensek naboer som har en sønn i Kristian sin alder.


Vi var i en wild life park, den ligger litt utenfor byen og er ganske fin i kinesisk standar. Man kan ta en busstur for å se "ville" bjørner, tigere og løver. Det er selvfølgelig ikke bare noen få av hvert ekksemplar, men en hel stor flokk inn på et lite område. Vi satt i en buss med gitter istedenfor vindu så vi kom ganske nært dyrene. De hadde et lite bur med høner i bussen, for å lokke de store rovdyrene til oss holdt de høna ut ev en åpning i bussen. akkurat langt nok unna så løven ikke fikk tak i høna. Vi kunne høre hønas dødsskrik og det var egentlig ikke noe særlig trivlig. Dette skjedde i flere omganger før en tiger fikk tak i høna og spiste den foran bussen. To traumatiserte barn gikk da videre for å se dyre show.


Her er det syklende bjørner og aper. Dansende elefanter og heste show. Høy prating i mikrofon og selvfølgelig musikk oppå der igjen. Denne dagen var det helt fult i salen og vi fikk presset oss inn helt bakerst og fikk god utsikt over det hele. Jeg trodde ikke det var så mange syklende og dansende bjørner igjen i verden, men for den spesielt intereserte er det altså mulighet her. Tiltross noen kultursjokk og rare opplevelser, koste vi oss alle sammen og fikk sett mange morsomme dyr og ikke minst syklet på strandsykkel. Vi har jo vært i parken før, så Vegard kunne stolt vise svenskene hvordan man presser seg fram på sykkel så man ikke trenger å gå et skritt.

































Selve nyttårsaften ble vi bedt til noen musikalske venner på fenalår og vaffel fest. Her fikk Kris synge i mikrofon akkopanjert av piano og gitar. Det var stor stas! De voksene koste seg med fenalår fra Norge. Det var godt! I god kinesisk tradisjon fyrte vi også av litt fyrverkeri inne i tettbebygdstrøk.



















Vi hørte det skulle være et fantastisk fyrverkeri på The Bund denne kvelden og vekte kristian optimistisk kl 23 på kvelden og kjørte ned. Skuffelesen var stor da det store fyrverkeriet var over kl 22 og det vi så var mer likt Kongsberg en tåkete nyttårsaften. Men vi fikk jo sett litt og spsesielt fine er lyslyktene de sender ut over vannet.

En stor del av feiringen er selvfølgelig å sende opp fyrverkeri og tenne på kinaputter. Det smeller så høyt og holder på dag og natt i en hel måndet så nå som vi har feiret nyttår her to ganger føler jeg vel at vi har sett og hørt nok fyrverkeri for en livstid:)




tirsdag 19. februar 2013

Montessorri

Kristian begynte i en internasjonal barnehage i august i fjor. Endelig! Etter å ha vært hjemme med meg fra januar boende på et sted uten barn på hans alder var det så fint å møte andre jevnaldrene barn! Frem til januar i år bodde vi over en time med bil unna barnehagen. Så jeg kjørte først Vegard på jobb også Kristian til barnehagen. Med den trafikken som er her er jeg lykkelig for at vi nå bor 5 minutter unna med sykkel, og at min tid som sjåfør er over!! Selvom jeg er blitt ganske god både på å tute, blinke med lysa og snike meg frem mellom masse biler, folk og lastebiler.





 Barnehagen ligger inne på en stor, fin compound og har faktisk ganske stort grønntområde ( noe som ikke er vanlig her) det er gress, ikke matter på lekeplassen. Det er jeg glad for. Åpningstiden er fra 0900 - 1500, dont be late! Her står rektor på trappen å ønsker velkommen og sier hadet hver dag.  Noe annet en det vi er vant til hjemme med andre ord. Det er mange voksene på få barn, så alle får veldig god oppfølging. Lærerne er veldig flinke og barna trives godt her. Alle snakker engelsk så Kristian har blitt ganske god til å snakke engelsk nå, og kommer stadig hjem med noen nye setninger eller sanger han har lært. kristian is happy sier han ofte, så da får jeg være fornøyd:)

Det er nok mer fokus på læring enn lek her i forhold til hva vi er vant til hjemme. De har allerde begynt å øve seg på skriving og lære bokstaver. Det er mye samlingsstunder hvor de skal lære seg å følge beskjeder og være høflige. Det passer ikke bestandig for en nordmann, så de unskylder seg ofte da han kommer hjem med møkkete klær ettter å ha rullet rundt på bakken eller sklidd feil ned fra sklia. De er mindre ute og fysisk aktive her, så nesten hver dag etter barnehagen er vi ute og leker eller er på lekerommet med noen naboer. De er svenske så da kan Kris lære seg å herje litt også! Ikke minst har jeg fri til å gjøre hva jeg vil nesten 6 timer om dagen. Kan det bli bedre!?









mandag 4. februar 2013

Barnehjemmet

Gjennom Klubb Norge Shanghai får vi lov til å besøk et et lokalt barnehjem for funksjonshemmede barn hver 14 dag. Jeg har vært der flere ganger dette siste året og det gjør fortsatt like stort inntrykk og jeg blir fortrsatt like trist og lei meg på vegne av disse barna hver gang jeg er der. Disse besøkene er med på å sette hvor godt vi og våre barn faktisk har det litt i perspektiv, vi har jo alt, de har så lite!




denne lille gutten tror jeg er blind eller svaksynt.
Han roper HOW ARE YOU da jeg kommer.
 
 Noen få av barna er helt friske, jeg vet at en av jentene er der fordi foreldrene sitter i fengsel. Disse barna får litt større frihet enn de andre og får lov til å vandre litt mer fritt på avdelingene, men de får jo alt for lite stimuli. Det er varirende grad av funksjonshemming  barna har, noen har Downs syndrom, noen blinde og andre multifunksjonshemmede med behov for hjelp til alt de trenger. I Norge ville mange av dissa barna hatt 1 til 1 bemanning nesten hele døgnet. Her bor alle samlet i et stort rom med mange små senger og stoler tett i tett. Det er så få som to voksene på kanskje 20 barn i ett rom. Jeg snakker jo lite kinesisk og damene som jobber her snakker ikke engelsk, derfor er det vanskelig å spørre om ting rundt barna eller kommunisere på noe som helst vis.

Fordi det er så få voksene er det lite tid til omsorg, latter og glede på dette barnehjemmet. Barna tilbringer store deler av dagen fastbundet til sengene sine med små bånd knyttet til  hender, midje eller føtter. Når de sitter i stolene er de bindt fast, gjerne på begge føttene. Dette er sikkert så ingen skal komme seg umerket ut av seng sller stol, eller falle og slå seg.  Alikevel blir disse barna så glade når vi kommer for å leke med de eller gå litt rundt med de som kan gå. Mange hyler av latter da jeg kaster de opp i lufta eller tuller litt med de. Det er sjelden å oppleve barn som blir så glade av så lite!

Han er en av de som får gå rundt selv. Blid gutt:)

tirsdag 20. november 2012

Gjesteblogg fra Håkon og Gunn


Endelig kommer gjestebloggen, bare 3 uker etter hjemkomst, men så tar det jo tid med jet-lag :) I oktober var vi så heldige å besøke familien Spiten Engh i Shanghai. Det var litt av en opplevelse for en Uvdøling og en Gudbrandsdøling.

Vi har hatt følge av Elisabeth, som har guidet oss med stødig stemme og mye informasjon om serverdigheter og historie. Vi har blitt tatt med på markeder, skreddere, restauranter, show, høye og ikke fullt så høye bygninger. Vegard har også vært med oss litt underveis, når han ikke har vært på arbeid.
Her forteller Elisabeth om myter og sannheter om kineserne fra Schezuan distriktet i Kina



Skal ikke benekte at vi fikk oss litt av ett kultursjokk. Kinesere gjør mye som vi syns er rart, de har blandt annet en utrolig kjørekultur. Det skal snikes og kjøres, og så lenge du bare tuter, kan du kjøre! Om du er skikkelig desperat kan man bare sette på nødblinken, da er alt lov, ALT. Fikk oss jammen en kjøretur på sykkelveien også, i en taxi som var lei av å kjøre i kø. Taxiene kjører fort, de får betalt for antall kilometer, har ingen setebelter i baksetet, og bruker ikke belte selv, i den hellige overbevisning om at hvis det blir krasj, tar frontruta imot, går så fint så.
Heldigvis(?) har både Elisabeth og Vegard tilegnet seg kinesiske kjøreegenskaper, så følelse oss noe tryggere med de bak rattet. Spesielt Elisabeth har definitivt lært seg tut-og-kjør kulturen. Det var noen kinesere som bokstavelig talt ble skremt av sykkelen, med frykt i blikket når Elisabeth hang seg på hornet!
Alle biler i Kina har rødt bånd/snor knytt foran og bak på bilen, skal visst beskytte og bringe lykke. Så airbag, go home!

 Takk og pris hadde Elisabeth og Vegard "Shanghai-rundt-app" på Iphonen, ellers ville vi ikke kommet oss rundt. Dette fikk en vi erfare når vi sto plent alene midt i Shanghai og skulle ta taxi for å treffe Vegard. Taxisjåførene snakker ikke engelsk, og ville ikke ta oss med, de skjønte rett og slett ikke hva vi sa. Da var det godt å kunne ringe Vegard som har lært seg både en og flere gloser kinesisk.

Stødig sjåfør bak rattet.

Kjøreskolen på vei ti sentrum/jobb og barnehage måtte gjorde også et visst inntrykk. Kjøreskolebilene blinker alltid til venstre men svinger til høyre og kjører i sneglefart. Ser ut som om alle kinesere er liveredde for å kjøre bil, så obs obs...

En litt annerledes opplevelse er de offentlige toalettene! Som regel ok, men pass på, det finnes ikke papir før kl 10.00.
Der kan du fort vekk møte kinesere som sitter i timesvis på toalettet, de lager ikke en eneste lyd, men de er der.

Vi har fått oppleve en hel masse forskjellige severdigheter. Det er markeder i alle former som fake, fabric og perle. Vi var også på dyr og blomstermarked. Der var det fugler, katter, kaniner, mus, hunder, hamster, frosker og kryp i alle varianter. Gresshopper på glass, visstnok fordi det er så trivelig med den gresshoppelyden. Lukta sto i stil med markedet. Tror ikke dyrebeskyttelsen hadde blitt noe videre imponert!


Vegard fortalte oss om mange rare kryp og dyr du kan spise i Kina. Og siden Vegard bestilte mye av maten, så vet vi egentlig ikke hva vi spiste til enhver tid. Uansett var det utelukkende god mat vi spiste. Alt fra "pannekaker" på gata til champagne-brunsj..
Koreansk mat


Shanghai by night!

Elisabeth lærte oss å prute, så shopping fikk en ny mening for oss! Visst var hun så dyktig i opplæringen sin, at vi ble tatt for å være fastboende en dag vi var ute på egenhånd! Artig for oss :-) Shoppa mye, men fikk med koffertene hjem uten overvekt!




Kort oppsummert har vi hatt en flott tur, spekket med opplevelser, god mat, drikke og flotte venner. Artig er det å se hvordan Kristan tilpasser seg, spesielt når han sitter å spytter som en kineser ved frokosten og snakker kinesisk med hushjelpa.
Takk for oss!!




Slitsomt med besøk!!

mandag 15. oktober 2012

It's more fun in the Phillipines

Etter et stalltips fra våre lokalkjente venner bestemte vi oss for å tilbringe årets ferie på resort. Landet er Fillipinene, byen Lapu Lapu nær Cebu. Etter en noe strabasiøs nattflytur kom vi trøtte og slitne frem til Plantation Bay. Her ventet paradis!

Bilde fra en av lagunene, tatt fra kajakk!

Vi valgte "lagoon side room" som betyr at vi har rommet vårt kant i kant med lagunen som omringer hele resorten. Veldig deilig for Kristian som løper rundt og maser "bade??" hele tiden.

Far og sønn Engh har det gøy i vannet
Vi har blant annet skutt pil- og bue kant i kant med leikeplassen for barn. Safety first. Godt vi er meget habile bueskyttere! Vi har også padlet kajakk i en falsk lagune. Det er også gøy å se på kineserne, koreanerne og japanerne som beundrer den vakre naturen inne på resorten. Dette til tross for at alt er falskt, steinene er plastikk, fossefallene er i realiteten vannpumper, sandstranden er kjørt inn på lastebil og saltvannet er kloret.

I nærkontakt med naturen er det viktigste selvfølgelig å ikke bli brun. Derfor pakker asiatene seg inn med ikke bare badedrakt, men gjerne en genser oppå der og gjerne en jakke med hette oppå der igjen. Bade med klær fikk vi aldri lov til da vi var små! Dette står i sterk kontrast til den lyserosa Elisabeth som har gått ned til solfaktor 15 for å prøve å få den minste anelse av brunt i huden.

Forskjell på folk
Vi har vært på diverse temakvelder og fått mye god mat og drikke. Vegard går til stadighet rundt med en cocktail i hånda. Servitørene tror alltid drinkene er til Elisabeth, som alltid vil ha øl.

PS! Cocktailen er egentlig Vegard sin. Elisabeth drikker pils!
Temakvelder hører en ekte resort til. Som ekte turister er vi selvfølgelig tilstede på nesten alle buffetene og showene. Første kvelden fikk vi oppleve helstekt pattegris og lettekledde damer/mannfolk. Kristian har fått sine faste dansepartnere blant personalet og deler ut blomster som han stjeler fra spa-avdelingen så ofte han kan. Vi kan også opplyse om at japanere har et mer avslappet forhold til dans på scena enn det vi nordmenn har. Dette kan minne litt om vårt forhold til karaoke i Kina.

Vi ELSKER å være turister!!
Når vi har gått lei resort-livet har vi tatt turen til andre steder. Blant annet Cebu og øya Bohol. Spesielt Bohol ga et godt inntrykk med et sitrende dyreliv og følelsen av å komme til relativt uberørte deler av Fillipinene selv om turismen snart er i ferd med å forandre samfunnet der.

Men først; på vei til Bohol ble Elisabeth så forbanna at det faktisk kom røyk ut av øra. Det banner Vegard på. Vi visste ikke at reisen dit tok 4 timer på lokale ferger og biler uten sikkerhetsbelter. Heldigvis fikk vi umiddelbart lunsj når vi kom frem og vi ble geleidet av en habil guide. Så 6 timer på øya viste seg å være verdt 8 timers reisetid.

Elvecruise - jungel
Kristian kjøpte gitar hos syngende barn tilhørende en katolsk menighet
Kristian stolt over gitaren
 I tillegg til elvecruise dro vi på mange spennende severdigheter. Blant annet Chocolate hills. Dette er naturskapte fjell som har fått sitt navn fordi de ligner på Hersey Kisses. På denne årstiden er de grønne og frodige, men på sommeren blir fjellene brune og <namm> deilige. Det er over 1 800 Hershey kiss-fjell på Bohol. Heldigvis var ikke fjellene brune som sjokolade nå fordi Elisabeth er redd for at Vegard hadde løpt rundt og gnagd seg gjennom alle fjellene i håp om å finne sjokolade. Da hadde det ikke blitt mange fjell igjen.

Hershey Kisses

Vi fikk også sett et av verdens minste pattedyr - Tarsier. De er veldig søte, men de lignet også litt på gremlins. Noen påstår de ligner Master Yoda, mens Kristian sier de er en blanding mellom "monkey og u-hu". Ikke så rart egentlig siden øynene på dyret er større enn hjernen.



Master Yoda is resting
Søte? Ja, men de er visstnok livsfarlige!!

Dette konkluderer circa halve høstferien vår. Kanskje vi kommer tilbake med flere oppdateringer. Men til slutt en utfordring!

Hva ser dere i dette treet? Vennligst legg igjen forslag i kommentar-feltet. Vinnern får en påsa med tørka mango ti' jul!




fredag 5. oktober 2012

Gjesteinnlegg - Katrine på besøk

Shanghai my heart!

Nå har jeg snart hatt en fin uke her i Shangahi hos Elisabeth, Vegard og Kristian. Jeg kom ned sist fredag og dagene etter det har blitt brukt til sightseeing og kos. Det føltes godt å finne frem de svette sandalene igjen og være tilbake i Asia.

Jeg fikk fort erfare at trafikken heller ikke her er like trygg som hjemme med kyllinger, mopeder, tuk-tuker og biler i feil kjøreretning er det godt med tut. Og kanskje dere bør bytte ut tuten med en litt mer spennende lyd? Men med Vegard bak rattet gikk det bra og han fungerte som vår personlige sjåfør hele uka.Vegard og Elisabeth har blitt godt kjent rundt omkring i Shanghai og vi har sett og gjort mye spennende. Dag 1 ble blant annet brukt til å ta pedikyr og manikyr og vi fikk på en veldig fresh neglakk. På kveldstid måtte vi ut og vise frem neglelakken så da dro vi for å spise koreansk mat på thumb plaza, etter det dro vi på The Bund og opp på toppen av et hotell og så på utsikten fra takverandaen, her har man utsikt over nesten hele Shanghai. Vi endte på en veldig fancy uteplass hvor vi havnet på VIP- loungen og drakk gratis sjampanje. Det falt i smak hos tre glade nordmenn. Elisabeth mente litt sent på kvelden at dette var en once-in-a-lifetime experience for meg, så da kunne man ikke nippe til shampisen!

Jentene har fått på fin neglelakk med diamanter


Kristian ble veldig glad for Thomas Dvd fra oldemor:)
I kina er det en høytid som heter mooncake festival (mooncake har jeg sluppet å smake på fordi det er egentlig ingen som liker det) og kinesisk nasjonaldag nå, det virker som om hele kinas befolkning har tatt seg fri denne uka og bestemt seg for å dra på akkurat de samme stedene som oss. Det har vært tett og koselig med folk over alt. Og for en som bor i en liten by som Kongsberg kan det fort bli litt vel koselig. Fire stykker foran meg i kø på matbutikken er plutselig ikke så veldig irriterende lenger.


Glade jenter på Nan Jing Lu


Veldig godt med koreansk mat!

Maten ble grillet på bordet våres
Utsikt over Shanghai på takterasse :)


Mer god mat!
Sister sister



 På down town Pudong har de den beste sushien

Elisabeth i Yuyu garden

Vegard i Yuyu garden
Veldig skummel..

Mye godt å få tak i langs veien


Fin fisk!
Vi har vært på perlemarked, fake marked, antikkmarked, kinas eldste te-hus, tittet i french concession som er en koselig bydel med mye liv. Vi har vært på Cotton club, som er en liten jazz klubb, der kosa vi oss med god musikk og øl. Vi har drikki gul enke sjampis og alle synes det var gøy. Vi har sett på biller på boks, slanger, skillpadder, frosker og luktet mange rare lukter og sett mange spennende doer. Vi har smakt på masse god mat og øl. I dag fikk jeg også være med å se hvordan Kristian har det i barnehagen. Der var det kjempe fint og Kristian kosa seg masse med å forberede til halloween med fingermaling, lage spøkelser og flaggermuser. Kristian er stort sett en farlig gaupe og/eller løve. Han er veldig skummel. Etter suksessen med manikyr og pedikyr på mandag måtte dette gjentas i dag. Vi fikk en time med massasje og fikk på ny neglelakk med diamanter. Vi ble veldig fine begge to og dumt vi ikke har en lørdag til hvor vi kan vise oss frem;)
Shanghai my heart..Som den mer eller mindre kjente Surferosa sangen lyder, Shanghai er kanskje verdens kuleste by og er en by som har alt og enda litt til. Jeg kommer ikke til å glemme Shanghai med det første;)
Takk for en kjempe fin uke sammen med dere tre:) Jeg kommer nok tilbake før dere kan si boiakacha.