onsdag 12. juni 2013

3 ikke fullt så små kinesere...

Utstyrt med godt humør, pågangsmot, lett promille og 50 kg bagasje (inkl Jarlsberg og sjokolade og medisiner og linser og blader og en hel masse annet vi hadde blitt bedt om å smugle med oss), satt frk. Andersen og hr. Eggum seg på et fly til selveste Shanghai.
På en tirsdag av alle ting. Pass, Visum, solkrem og badeshorts var også med.
Men hvem i all verden drar til Kina for å bade? Tydligvis ikke vi…

Vel fremme ble vi møtt av det blideste (og hviteste) mennesket så langt øyet kunne se. Elisabeth hadde tatt mot til seg og kjørt til flyplassen for å hente oss, noe som skulle vise seg å være en større bragd enn vi kunne ane. Etter en hjertelig velkomst ble
bilen satt pent i gir, utgangen funnet, 150 meter unnagjort:
Bråstopp.
Nødblink.
…midt i veien måtte GPS’en snakkes hardt til.
Omgitt av asfalt i flere etasjer og tutende biler til høyre, venstre, foran og i stor fart bak fikk vi våre første smakebit av dette ukjente landet. Bla. noen sovende arbeidere.

All ære til Elisabeths kjøreegenskaper! Vi kom mykt, trygt og helskinnet frem, lettere måpende over veier, trafikk, bygninger og varmen. Bilen svingte elegant inn til den stengte porten, dog ca 40 cm for langt unna den automatiske portåpneren. Løsningen var en svært bestemt og overbevisende TUUUUT, hvorpå en liten kineser kom småløpende ut fra et enda mindre hus for å lukke opp porten for den hvite kvinnen.
Akkurat som vi gjør i Norge nesten…

Omvisningen i leiligheten la seg også inn i rekken over måping. Stort? STORT!
Stuer, soverom, bad – alt er stort og flott!  Biljardbord og bar i kjelleren! Terrasse ut over en egen liten innsjø? Med gullfisk! Og en Ayi.
Annerledes. Spennende. WOW!


Noen tips ble vi gitt:
  • Folk tisser over alt og vasker seg ikke.
  • Det er forurenset her. I Norge skal du holde deg innendørs når “ettellerannet” tall er over 30. Her var det 172.
  • Myndighetene lyver.
  • Ikke drikk vannet fra springen. Det smaker sikkert godt, og du blir sikkert ikke dårlig i magen. Men du dør.
  • Du blir alltid lurt.
  • Ingen snakker engelsk.
Jaha. Let’s roll!

De to første dagene ble brukt til utforsking av nærområdet. Kjøpesenter, restauranter, rusleturer og matbutikk. Matbutikk får en litt annen mening når de selger levende fisk, frosk og skilpadder der, men anyway…





Dansk kjøtthandler var vi også innom. Skal det grilles så skal det jammen grilles for… 320 spenn kiloen? What? Er det ikke billig her nede?
Nei…





Det ble fredag, og Elisabeth tok nok en tur til flyplassen for å hente nok en nordkvinne, frk. Eriksen, mens Stine og Erik tok en rusletur på ca en mil. Minst halvparten var feil vei… Men vi fant både vannhull og et hode på veien, så det var bare fint.



Da Silje hadde tatt sin powernap, var det på tide å hitte city’n for å nyte Koreansk middag. Mat er digg her nede. Skikkelig digg!

Hver dag er utedag i Shanghai. Men lørdag er og blir lørdag for nordboere….
Sammen med 7 andre nordmenn dro vi 5 på fancy restaurant med nok en runde herlig mat.

Etter maten ble det en drink eller to på The Irishman, helt til noen kom på en genial ide: Karaoke!
Inne i et svært bygg med speil, glitter og lys leier man seg altså et rom fullt innredet med mikrofoner, skjermer, diskolys, speil og annet nødvendig utstyr. Så går man på shopping (i vårt tilfelle 56 kalde pils og 10 rusbrus) i den integrerte butikken, og setter i gang galskapen.
2 timer går fort. 56 øl går nesten fortere. Men fytti rakkern så moro! J


Shanghai’s hotteste utested er The Mint. Der må man enten bestille inngang noen uker i forveien, eller så er man hvit og sier man kjenner *****. Alle hans venner er tydligvis automatisk eiernes venner.
Mer galskap. I 30ende (or so) etage. Med sannsynsligvis 10 barer og dansegulv, 2 meter høye kinesiske damer (whaaat?), champagne, drinker og bare moro!
Kvelden endte sånn i 5-6-tiden om morgenen.

Søndagen var som søndager ofte er. Verten og vertinnen hadde drukket både hodepine-brus og sovelenge-mix, så gjestene tok med seg Kristian ut for å spise is. Og ta en øl og en spicy pizza for å riste på plass de lettere omrokkerte cellene.
Erik kjørte i gang egg og bacon til frokost klokka 17.30.
For et sted.
For. Et. Sted.

Mandag la vi opp rutinen for uka:
Opp med sola. (Eller Kristian, som han også kalles.)
Levere i barnehagen.
TAXI!
Opplevelser.
TAXI
Mat.
Flere opplevelser.
TAXI
Hente Kristian.
TAXI
Ut å spise.
TAXI
Avslutte i baren.


Det er på tide å dra sammendrag av opplevelsene....
Denne gjestebloggposten er allerede for lang. Og vi er på dag 6 av 12…
Alt var gøy! Her er noe av hva vi fikk oppleve (alt for mye er sikkert utelatt):

You give me joking price, I give you joking price
Pruting får en helt annen mening når fru Spiten Engh er i gang. Første runde i Fakemarket ble nesten forvirrende når utgangsprisen var typ 580.
Elisabeth byr 50.
Prisen blir 70.
What??
Frekkhet virker best når det går begge veier. Dette måtte vi prøve! J
Det ble kjoler og dresser og frakker og høyttalere og slips og vesker. Secret Room (som kom frem etter at butikkdamen hadde dratt et magnetkort helt øverst mellom to svære hyller med vesker – som resulterte i at hele veggen åpnet seg) inneholdt alle de merkene som er bannlyst å selge fake selv i selve fake-land.

Verdens høyeste observasjonsplatå i bygning
Vi fikk stadig høre “Ser dere korketrekkeren?” og nikket forsiktig fordi den ene bygningen kunne se ut som den hadde litt sånn spiral-form.
Når vi kom til korketrekkeren, så var det selvfølgelig øljekk-form den hadde...
 Vi ble sendt opp til hundrede etage (no shit), 490 meter over bakken, for å gå på glassgulv!
For en utsikt! Det hadde tilogmed duskregnet litt dann og vann, så himmelen var ganske fri for smog.
Helt rått!



YuYuan garden
En skikkelig kinesisk hage. Ting blir liksom ikke helt kinesisk før det ser kinesisk ut, på en måte. Det gjorde det her. Alt så ut som om det ble bygget omtrent når Temujin herjet landet.




Virkelige Kina
Kontrastene er store i et land under et slikt styre. Fra store, fancy bygninger til de små gatene hvor oppvask, hårklipp og dusj blir foretatt i gatene.
De ser merkelig fornøyd ut, kineserne. Men det er nok litt av et liv.




Animal Market var trange ganger med gresshopper i små bast-bokser, kattunger satt 10 og 10 i små bur. Hundene gråt. Skilpaddene var i alle størrelser.
Mat og pynt heter de her forresten. Ikke hund, katt, skilpadde eller gresshoppe.
Og slanger! Freaking Kobra i et nett på gata!


Qibao
En gjenoppbygd versjon av den gamle elvebyen.
Prisene er lavere, turistene er stort sett kinesere og Japanesere.
Massevis av små gater, elver, broer, butikker, templer. Bare et steinkast unna enda mer av det Virkelige Kina.


Maten
Det er mat fra alle steder i verden. Spesielt Thailand, Korea, Vietnam og andre nærliggende områder. Kinesisk var selvfølgelig også representert, men i det store bildet ble alt bare til slutt “lokal” mat.
Tre ikke fullt så små Kinesere ble ikke noe mindre av denne turen, nei…. J

Virkelig lokal mat (gatemat)
Elisabeth var særdeles klar på at vi skulle spise pannekaker fra han i pannekakevogna oppi gata. En av frokostene ble halvveis hoppet over for å gå dithen for å se hva dette var.
En mann. En kjærre. Noe røre. Noe krydder. Noen egg. Chili or No Chili.
Har aldri vært noen fan av pannekaker, men DETTE var mat!


The Bund
Utsikten da dere. Utsikten!
Opp på takterrassen på Roosevelt, i en klasse som er mange ganger over det vi selv forestiller oss at vi kan nærme oss, drakk vi noen drinker og så på solnedgangen fra Puchi til Pudong – over The Bund.
What a view!

Dyrepark
Man kan si mye rart om Kina, men følelsen vi sitter igjen med etter å ha gått en dag i dyreparken er slettes ikke ille. Dyrene er mange, men de har god plass. De ser velstelte og velfødde ut. Tigerne som lager 2 show om dagen er vakre og ser ut til å være i rimelig godt humør…

På bussturen som går igjennom det største, åpne området, var geparder, løver, tigre og det hele stort sett happy med tilværelsesen.






For ikke å snakke om bjørnene! Et godt eksempel var Bamsefar som virkelig tok for seg av Bamsemor for å lage bamsebarn... J






Pandaer er et omstridt tema, men dette er helt klart noe de tar seriøst. De sov, selvfølgelig, men hele opplegget rundt bar preg av at her prøver kineserne å få til ett eller annet for å forstå hvordan de kan redde de siste av disse fantastiske dyrene.
En fin opplevelse var det faktisk. Ikke møkk. Ikke noe ekkelt.
Stort, åpent, frodig og fint.


Nytelse
Stine og Erik fikk seg en runde med massasje allerede på 2dre dagen. Det er ikke å stikke under en stol at det var skikkelig, skikkelig digg etter et halvt døgn på fly.
Senere på turen ble Erik satt på Blue Frog sammen med øl, whiskey og HappyHour mens alle tre jentene fikk både mani- og pedikyr.




Livet
Det ble noen turer på byen. Med god mat, godt drikke og godt selskap.
Man kan ane at ikke alt er bare rosenrødt, og noen av jentene selger ikke bare øl, for å si det sånn… Men det er bare sånn det er.
Vi fikk bord, servering og hadde det helt rått.



Verten og vertinnen (og Kristian og Shia Lu selvfølgelig)
Å reise til Shanghai på lykke og fromme er nok ikke bare enkelt. Det er en STOR by. Med MANGE folk.
Takket være verdens aller beste vert og vertinne (og venner) Elisabeth og Vegard ble dette en opplevelse som står ganske støtt oppå toppen av alle de andre opplevelsene som heller aldri glemmes.

Tusen takk for at vi fikk oppleve hvordan dere har det.
Tusen takk for tiden dere brukte på oss.
Tusen takk for all hygge og moro i disse dagene!

Det vanker kjøttkaker når dere kommer hjem J

Takk for oss!

Store bamseklemmer fra 3 enda litt større kinesere
Silje, Stine og Erik

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar