Utstyrt
med godt humør, pågangsmot, lett promille og 50 kg bagasje (inkl Jarlsberg og
sjokolade og medisiner og linser og blader og en hel masse annet vi hadde blitt
bedt om å smugle med oss), satt frk. Andersen og hr. Eggum seg på et fly til
selveste Shanghai.
På
en tirsdag av alle ting. Pass, Visum, solkrem og badeshorts var også med.
Men
hvem i all verden drar til Kina for å bade? Tydligvis
ikke vi…
Vel
fremme ble vi møtt av det blideste (og hviteste) mennesket så langt øyet kunne
se. Elisabeth hadde tatt mot til seg og kjørt til flyplassen for å hente oss,
noe som skulle vise seg å være en større bragd enn vi kunne ane. Etter en
hjertelig velkomst ble
bilen
satt pent i gir, utgangen funnet, 150 meter unnagjort:
Bråstopp.
Nødblink.
…midt
i veien måtte GPS’en snakkes hardt til.
Omgitt
av asfalt i flere etasjer og tutende biler til høyre, venstre, foran og i stor
fart bak fikk vi våre første smakebit av dette ukjente landet. Bla. noen sovende
arbeidere.
All ære til Elisabeths
kjøreegenskaper! Vi kom mykt, trygt og helskinnet frem, lettere måpende over
veier, trafikk, bygninger og varmen. Bilen svingte elegant inn til den stengte
porten, dog ca 40 cm for langt unna den automatiske portåpneren. Løsningen var
en svært bestemt og overbevisende TUUUUT, hvorpå en liten kineser kom
småløpende ut fra et enda mindre hus for å lukke opp porten for den hvite
kvinnen.
Akkurat
som vi gjør i Norge nesten…
Omvisningen
i leiligheten la seg også inn i rekken over måping. Stort? STORT!
Stuer,
soverom, bad – alt er stort og flott!
Biljardbord og bar i kjelleren! Terrasse ut over en egen liten innsjø?
Med gullfisk! Og en
Ayi.
Annerledes.
Spennende. WOW!
Noen tips ble vi gitt:
- Folk tisser over alt og vasker seg ikke.
- Det er forurenset her. I Norge skal du holde deg innendørs
når “ettellerannet” tall er over 30. Her var det 172.
- Myndighetene lyver.
- Ikke drikk vannet fra springen. Det smaker sikkert godt, og
du blir sikkert ikke dårlig i magen. Men du dør.
- Du blir alltid lurt.
- Ingen snakker engelsk.
Jaha.
Let’s roll!
De to første dagene ble brukt til utforsking av
nærområdet. Kjøpesenter, restauranter, rusleturer og matbutikk. Matbutikk får
en litt annen mening når de selger levende fisk, frosk og skilpadder der, men
anyway…
Dansk kjøtthandler var vi også innom. Skal det
grilles så skal det jammen grilles for… 320 spenn kiloen? What? Er det ikke
billig her nede?
Nei…
Det
ble fredag, og Elisabeth tok nok en tur til flyplassen for å hente nok en
nordkvinne, frk. Eriksen, mens Stine og Erik tok en rusletur på ca en mil. Minst halvparten
var feil vei… Men vi fant både vannhull og et hode på veien, så det var bare
fint.
Da
Silje hadde tatt sin powernap, var det på tide å hitte city’n for å nyte
Koreansk middag. Mat er digg her nede. Skikkelig digg!
Hver dag er utedag i Shanghai. Men
lørdag er og blir lørdag for nordboere….
Sammen
med 7 andre nordmenn dro vi 5 på fancy restaurant med nok en runde herlig mat.
Etter
maten ble det en drink eller to på The Irishman, helt til noen kom på en genial
ide: Karaoke!
Inne
i et svært bygg med speil, glitter og lys leier man seg altså et rom fullt
innredet med mikrofoner, skjermer, diskolys, speil og annet nødvendig utstyr.
Så går man på shopping (i vårt tilfelle 56 kalde pils og 10 rusbrus) i den
integrerte butikken, og setter i gang galskapen.
2
timer går fort. 56 øl går nesten fortere. Men
fytti rakkern så moro! J
Shanghai’s hotteste utested er The Mint. Der må
man enten bestille inngang noen uker i forveien, eller så er man hvit og sier
man kjenner *****. Alle hans venner er tydligvis automatisk eiernes venner.
Mer
galskap. I 30ende (or so) etage. Med sannsynsligvis 10 barer og dansegulv, 2 meter høye
kinesiske damer (whaaat?), champagne, drinker og bare moro!
Kvelden
endte sånn i 5-6-tiden om morgenen.
Søndagen var som søndager ofte er.
Verten og vertinnen hadde drukket både hodepine-brus og sovelenge-mix, så gjestene tok
med seg Kristian ut for å spise is. Og ta en øl og en spicy pizza for å riste
på plass de lettere omrokkerte cellene.
Erik
kjørte i gang egg og bacon til frokost klokka 17.30.
For
et sted.
For.
Et. Sted.
Mandag
la vi opp rutinen for uka:
Opp
med sola. (Eller Kristian, som han også kalles.)
Levere
i barnehagen.
TAXI!
Opplevelser.
TAXI
Mat.
Flere
opplevelser.
TAXI
Hente
Kristian.
TAXI
Ut å
spise.
TAXI
Avslutte
i baren.
Det er på tide å dra sammendrag av
opplevelsene....
Denne
gjestebloggposten er allerede for lang. Og vi er på dag 6 av 12…
Alt
var gøy! Her er noe av hva vi fikk oppleve (alt for mye er sikkert utelatt):
You give me joking price, I
give you joking price
Pruting
får en helt annen mening når fru Spiten Engh er i gang. Første runde i
Fakemarket ble nesten forvirrende når utgangsprisen var typ 580.
Elisabeth
byr 50.
Prisen
blir 70.
What??
Frekkhet
virker best når det går begge veier. Dette måtte vi prøve! J
Det
ble kjoler og dresser og frakker og høyttalere og slips og vesker. Secret Room (som
kom frem etter at butikkdamen hadde dratt et magnetkort helt øverst mellom to
svære hyller med vesker – som resulterte i at hele veggen åpnet seg) inneholdt
alle de merkene som er bannlyst å selge fake selv i selve fake-land.
Verdens høyeste
observasjonsplatå i bygning
Vi
fikk stadig høre “Ser dere korketrekkeren?” og nikket forsiktig fordi den ene
bygningen kunne se ut som den hadde litt sånn spiral-form.
Når
vi kom til korketrekkeren, så var det selvfølgelig øljekk-form den hadde...
Vi
ble sendt opp til hundrede etage (no shit), 490 meter over bakken, for å gå på
glassgulv!
For
en utsikt! Det hadde tilogmed duskregnet litt dann og vann, så himmelen var ganske
fri for smog.
Helt
rått!
YuYuan garden
En
skikkelig kinesisk hage. Ting blir liksom ikke helt kinesisk før det ser
kinesisk ut, på en måte. Det gjorde det her. Alt så ut som om det ble bygget
omtrent når Temujin herjet landet.
Virkelige Kina
Kontrastene
er store i et land under et slikt styre. Fra store, fancy bygninger til de små
gatene hvor oppvask, hårklipp og dusj blir foretatt i gatene.
De
ser merkelig fornøyd ut, kineserne. Men det er nok litt av et liv.
Animal
Market var trange ganger med gresshopper i små bast-bokser, kattunger satt 10
og 10 i små bur. Hundene gråt. Skilpaddene var i alle størrelser.
Mat
og pynt heter de her forresten. Ikke hund, katt, skilpadde eller gresshoppe.
Og
slanger! Freaking Kobra i et nett på gata!
Qibao
En gjenoppbygd versjon av den gamle elvebyen.
Prisene
er lavere, turistene er stort sett kinesere og Japanesere.
Massevis
av små gater, elver, broer, butikker, templer. Bare et steinkast unna enda mer
av det Virkelige Kina.
Maten
Det
er mat fra alle steder i verden. Spesielt Thailand, Korea, Vietnam og andre
nærliggende områder. Kinesisk var selvfølgelig også representert, men i det
store bildet ble alt bare til slutt “lokal” mat.
Tre
ikke fullt så små Kinesere ble ikke noe mindre av denne turen, nei…. J
Virkelig lokal mat (gatemat)
Elisabeth
var særdeles klar på at vi skulle spise pannekaker fra han i pannekakevogna
oppi gata. En av frokostene ble halvveis hoppet over for å gå dithen for å se
hva dette var.
En
mann. En kjærre. Noe røre. Noe krydder. Noen egg. Chili or No Chili.
Har
aldri vært noen fan av pannekaker, men DETTE var mat!
The Bund
Utsikten
da dere. Utsikten!
Opp
på takterrassen på Roosevelt, i en klasse som er mange ganger over det vi selv
forestiller oss at vi kan nærme oss, drakk vi noen drinker og så på solnedgangen
fra Puchi til Pudong – over The Bund.
What
a view!
Dyrepark
Man
kan si mye rart om Kina, men følelsen vi sitter igjen med etter å ha gått en
dag i dyreparken er slettes ikke ille. Dyrene er mange, men de har god plass.
De ser velstelte og velfødde ut. Tigerne som lager 2 show om dagen er vakre og
ser ut til å være i rimelig godt humør…
På
bussturen som går igjennom det største, åpne området, var geparder, løver,
tigre og det hele stort sett happy med tilværelsesen.
For
ikke å snakke om bjørnene! Et godt eksempel var Bamsefar som virkelig tok for seg
av Bamsemor for å lage bamsebarn... J
Pandaer
er et omstridt tema, men dette er helt klart noe de tar seriøst. De sov,
selvfølgelig, men hele opplegget rundt bar preg av at her prøver kineserne å få
til ett eller annet for å forstå hvordan de kan redde de siste av disse fantastiske
dyrene.
En
fin opplevelse var det faktisk. Ikke møkk. Ikke noe ekkelt.
Stort,
åpent, frodig og fint.
Nytelse
Stine
og Erik fikk seg en runde med massasje allerede på 2dre dagen. Det er ikke å
stikke under en stol at det var skikkelig, skikkelig digg etter et halvt døgn
på fly.
Senere
på turen ble Erik satt på Blue Frog sammen med øl, whiskey og HappyHour mens
alle tre jentene fikk både mani- og pedikyr.
Livet
Det
ble noen turer på byen. Med god mat, godt drikke og godt selskap.
Man
kan ane at ikke alt er bare rosenrødt, og noen av jentene selger ikke bare øl,
for å si det sånn… Men det er bare sånn det er.
Vi
fikk bord, servering og hadde det helt rått.
Verten og vertinnen (og
Kristian og Shia Lu selvfølgelig)
Å
reise til Shanghai på lykke og fromme er nok ikke bare enkelt. Det er en STOR
by. Med MANGE folk.
Takket
være verdens aller beste vert og vertinne (og venner) Elisabeth og Vegard ble
dette en opplevelse som står ganske støtt oppå toppen av alle de andre opplevelsene
som heller aldri glemmes.
Tusen
takk for at vi fikk oppleve hvordan dere har det.
Tusen
takk for tiden dere brukte på oss.
Tusen
takk for all hygge og moro i disse dagene!
Det
vanker kjøttkaker når dere kommer hjem J
Takk
for oss!
Store
bamseklemmer fra 3 enda litt større kinesere
Silje, Stine og Erik