søndag 19. februar 2012

Art class the american way!


Siden sist har jeg faktisk blitt kjent med noen andre norske her nede. Har vært med på fest, lunch og elles andre husmorlige oppgaver man kan ha. Har møtt konene til de andre som jobber i Maretim, de er også hjemmeværende og har vært her lengre enn meg, så de kan komme med noen gode tips til hva man kan finne på

Ellers har vi fortsatt hushjelpen boende, nå på ubestemt tid. Hun spurte etter å ha bodd her 2 uker om hun kunne bli litt til for hun hadde vist ikke funnet noe bra sted å bo. Det sa jeg jo ja til igjen da. Stort sett må jeg si det er ganske praktisk å ha henne boende. Det gir jo oss stor frihet både på kvelder og helger til å finne på ting. Denne nyvunnende friheten benytter vi mye til å spille wordfeud hjemme på kvelden. Noe som jeg kanskje kan si er litt mer uvant er å få hjelp til ALT, enten man ber om det eller ikke,og når vi spiser middag synes hun det er helt greit å støvsuge kjøkkengulvet samtidig. Kristian liker henne veldig godt, hun er snill med han og det er det viktigste.

Kristian kan ikke begynne i barnehage før august. Det er så lite små barn som bor samme sted som oss at den kontakten han hadde fått der er viktig. Han har derfor begynt på preeschooler program i regi av stedet vi bor på, noen timer i uken. Det eneste andre barnet der er en ganske mutt kinesisk 4 åring, som ikke kan snakke noe annet enn engelsk fordi han er bare sammen med Ayien som er fra Fileppinene. Rart for oss...
Læreren er en amerikaner som er veldig glad i å tegne. Derfor startet art class med at man skulle tegne sirkler. Kristian var vist litt dårlig, så han fikk lekse i å tegne sirkler. Jeg forsøkte å forklare at han kanskje var litt liten enda, men alle måtte trene mente han.Tror de er litt mer målrettet i opplæringen enn hva vi er vant til. Så når vi kom hjem tegnet jeg sirkler og han krusseduller oppå der.Jeg har jo aldri vært noe god til å tegne, så ser vel ut som det er han som gjorde det. Ser ut til at det går seg til etterhvert og Kristian er glad for å ha noe å finne på med andre:)



lørdag 11. februar 2012

Her bor vi

Her er bilder fra hvor vi bor.
Kristian er stolt bærer av paraply en regnfull
dag


Gatas skrekk
 
Speider horisonten

Huset vårt bak


Super'n

Legger ved bilder fra dagligvarebutikken vår. Her er det mye spennende å både se og kjøpe. Blant annet har de en noe spesiell ferskvaredisk som dere kan se litt bilder av nedenfor. I tillegg må vi jo berømme de for å ha en veldig stor og fin frukt og grønnsaksdisk - selv om vi bare veit hva halvparten av varene er. Håper disse bildene kan friste til besøk.


Maten er misfornøyd med å bli stirret på. Jeg tror de
driver å klekker ut en utspekulert rømningsplan. Legg merke
til tegnet for skilpadde. Dette tegnet skal jeg klare å huske.
Snegler, skjell, scampi, boogie for en reke. You name it,
we got it.

Kan paddelår smake like delikat som et froskelår?

Padde på menyen?


Slange smaker overraskende nok omtrent
 som kylling - bare med mange små "fiskebein" inni.

torsdag 2. februar 2012

Kinesisk nyttår

Under kinesisk nyttår hadde Vegard fri fra jobben. Vi benyttet anledningen til å finne på ting sammen. Blant annet dro vi til dyrehagen i Shanghai hvor vi så løver, tigre, bjørner, elefanter, sjiraffer mm. I følge Kristian sier visst alle disse dyrene "Møøø".

"Møø", sier dragen.
 
"Møø", sier løven.

Ellers var det veldig mye fyrverkeri og kinaputter hele uka. Gjerne midt i gata, og gjerne midt i byen. Kristian ble skremt et par ganger, så vi trøstet han med å dra på dyremarked. Kan vi friste med en gresshoppe som kjæledyr? En kakkerlakk? En salamander? Utvalget var stort.


Et lite knippe av utvalget.

Vi dro på markeder, basarer, templer, og spiste mye god mat. Alle koste seg denne uka, og for et lite øyeblikk trodde vi at vi bare var på ferie.

Utenfor Yuyuns hager. Basarer og mye moro. Vegard kjøpte seg et helikopter.

Kristian i det spirituelle hjørnet

Mye fint for den spikkeinteresserte.

Om sprøytemidler, bilturer og hushjelp

Da skriver jeg altså mitt første blogginnlegg til tross for at jeg synes blogging er noe av det dummeste jeg kan tenke meg (det er jo mye jeg synes er det dummeste jeg kan tenke meg, blogging er en av de). Jeg får unnskylde meg med at vi bor langt unna og at dette er en fin måte å holde litt kontakt på. Dessuten har jeg lovet symøtejentene at jeg skal skrive en stay at home- supermom blogg, og da gjør jeg jo det :) Jeg forventer <3 og oppmuntring etter dette!!!!!

Kristian er ikke bekymret over kjemikalier i maten
Etter å ha lest om all den giftige maten, grønnsakene og frukten her holdt jeg på å få hysterisk anfall over all giften vi kommer til å få i oss. Men etter noen dager klarte jeg å roe meg litt ned, kjøpe kjemikaliefjerner til all frukt og grønnsaker og bare bruke flaskevann til alt. Heldigvis finnes det mye trygg importert og økologisk mat i de butikkene vi handler i. Så om jeg lar være å storhandle den billigste kinesiske maten får jeg håpe vi overlever ut året hvertfall! Før vi reiste synes jeg det egentlig var litt uasvarlig å ha Kristian forovervendt i bilsetet i bilen. Men vi har ikke bil enda og den eneste måten å komme seg rundt på er i taxi med Kristian på fanget i 100km i timen, sikksakkjøring mellom bilene og bare håpe på at alt går bra! Heldigvis er det en buss som kjøres av stedet vi bor på som går flere ganger om dagen til mange fine steder. Der er det hvertfall sikkerhetsbelter og de kjører rolig. Når jeg kommer hjem kan jeg kanskje godta forovervendt barnesete!

Ellers er stedet vi bor på veldig fint, og om det skulle være noe er det bare å ringe "resepsjonen" så kommer det en mann og fikser det meste for meg. På det meste har jeg vel hatt fem kinesere til å flytte en seng og noen møbler, ingen forsto hverandre så da ringte de noen andre som måtte komme å oversette til kinesisk. Etter endt oppgave er det viktig at kunden er fornøyd, skriver under på viktige papirer og rangerer utført oppgave etter et poengsystem. Det er mye papirarbeid i dette landet og til og med kvitteringene i matbutikken stemples av en vakt som står i døra og passer på at jeg ikke sniker med unna med ikke-stemplede kvitteringer.
Alle måtte bidra i tiden før vi fikk Ayi
Nå er hverdagen kommet, kinesisk nyttårsfeiringen er over og Vegard har begynt på jobben igjen. Det jeg skal gøre er da å passe hus og Kristian. Det første jeg gjorde var da selvfølgelig å ansette hushjelp, eller Ayi som det heter her. Hun har jobbet noen måneder hos en annen familie her, så jeg visste litt om henne før hun startet. Hun kan nesten ikke engelsk og har kun jobbet som ayi i noen måneder før hun startet hos oss. Så hun har masse å lære fordi vi har litt andre måter å gjøre det meste på enn i et kinesisk hus. Alt dette skal hun lære av meg. Nå kommer alle timene brukt til opplæring av folk i bolig endelig til nytte! Får håpe tålmodigheten holder litt bedre nå enn før...
 Jeg hadde tenkt å ha henne her bare noen dager i uken siden jeg er hjemme, og noe må jeg gjøre også tenkte jeg. Men de tjener ikke så mye, så det er viktig å ha en fulltidsjobb for henne så da sa jeg det var greit. Så nå gjør jeg ikke noe. Etter noen dager kom søsteren hennes innom for å oversette litt, for hun snakker engelsk. Hun forteller at min ayi ikke kan bo der hun bor lenger og ikke har klart å finne noe nytt sted å bo fordi hun venter på at mannen skal komme til Shanghai. De lurte derfor på om kanskje hun kunne bo hos oss i et par uker til alt gikk i orden. Kan jo si jeg ble litt satt ut av dette her. Men så sa jeg plutselig ja, så på lørdag flytter hun inn gitt. Var vel litt spent på å ringe Vegard for å fortelle at ikke bare hadde jeg ansatt en ikke engelsk talende dame, uten noe særlig erfaring, alt for godt betalt og i tillegg skal hun bo her. Da blir vi hvertfall godt kjent, og kanskje jeg lærer noe kinesisk til neste gang!

Klem fra en noe bekymret, men fornøyd husmor:)