Annual party

I forbindelse med kinesisk nyttår holdt KMCS annual party på SAS hotellet i Shanghai. Der var det fullt hus, nydelig kinesisk mat (bedre enn Kongs) og mye godt å drikke. Jeg skvatt litt da jeg så på menyen. Suppen jeg akkurat hadde spist var "monkey brain soup". Jeg tenkte det værste om kjøttklumpene som jeg akkurat hadde drøvtygd, men heldigvis stod det litt lenger ned at det var snakk om apehjernesopp, og ikke en faktisk apehjerne.

Ingeniørene stod selv for underholdningen. Underholdningen var alt fra det pinlige til veldig bra. Blant annet ble vi nordmennene tatt med opp på scenen hvor en og en fikk hodetelefoner over ørene med kinesisk pop-musikk. Oppgaven var å synge etter musikken, så skulle kineserne gjette hvilken låt det var. Kvaliteten var vel litt ymse. Mer piping enn synging. Siden jeg var sistemann i rekka så fikk jeg litt tid til å tenke ut en strategi - jeg ventet en halv strofe med å synge slik at jeg hele tiden hørte hva jeg skulle synge før jeg sang det. Og selv kineserne måtte gi trampeklapp, tydelig imponert over "flytende" kinesisk, og god innlevelse.

Videre er jeg blitt godt kjent med det de kaller kinesisk risvin eller risbrennevin som satte selv en garvet gudbrandsdøl på prøve. De fleste mente at du både gulper og svetter brennevinet i 3 døgn etterpå, men jeg har ennå ikke hørt kona klage på dårlig lukt. Mulig hun er forkjølet?

Å sammenligne annual party med et godt gammeldags norsk julebord blir nok ikke veldig feil. Her stod drikkingen i fokus, og det ble en tydelig oppmerket sti fra spisesalen til toalettet utover kvelden.

Førsteinntrykket mitt i jobben her nede er at det er et veldig godt samhold mellom nordmennene som jobber her. Dette setter jeg stor pris på. I tillegg merker jeg at kineserne er veldig dyktige mennesker, og de har også vært relativt åpne i forhold til det jeg er blitt advart mot. I det hele tatt så synes jeg det hele lover veldig fra for fremtiden.

Gan Bei! Bånnski!

Helsesjekk fra HELVETE!

Mandag skulle vi på helsesjekk hele gjengen. Jeg fikk nummer 454, og ble kontinuerlig tiltalt med dette nummeret. "Number 454 - sit!". "Number 454 go loom 102". "Number 454 shirt off!". Vi ble sendt inn i en lang korridor med dører på alle sidene. Hver dør hadde sin helsesjekk. Slik ble vi sendt sikksakk frem og tilbake til vi var ferdige.

Hvert rom har sine "eksperter". I blodprøve-rommet satt det ei dame som bare satt og tok blodprøver hele dagen. Jeg anslår at hun brukte 2 minutter på meg, og slik regner jeg med at hun holder på hele dagen. Jeg er forsåvidt glad for at jeg var en av de første hun stakk denne dagen, og ikke den aller siste klokken 17:25.

Siden jeg har giftet meg inn i en optikerfamilie så må jeg kommentere synsprøven også. Der var det ikke bokstaver, men tegn som lente seg mot høyre, venstre, opp eller ned. Jeg skjønte ikke dritten i starten, så han gikk helt på toppen på øverste tegnet - det var kanskje en halvmeter i høyde og bredde. Men hva farsken skulle jeg si om tegnet? At det lignet en omvendt E? Han godtok i hvertfall dette og jeg regner med at jeg tilslutt fikk ståkarakter.

En annen morsom detalj på synsprøven var at jeg kikket inn i et speil. Hva blir en omvendt E via et speil? Håper legen hadde vett nok til å se i speilet selv når jeg sa det var en omvendt E.

De første dagene

Til tross for en fin reise, så var vi veldig slitne hele første uka. Ikke minst pga jetlag. Det er helt klart værre å reise østover enn vestover merker vi! Igjen så har alt gått strålende med Kristian, han snudde døgnet 7 timer på 2 dager uten noen problemer.



IKEA ser ikke så annerledes ut på den
andre siden av kloden. Utrolig nok kos-
tet pølsene bare 2kr. Hurra!! sa Kristian.



Det første problemet vårt var at vi hadde ikke noe mat i hus. Noen har kanskje merket at minst ett medlem i denne familien blir litt gretten når det ikke finnes mat? Men etter gode tips fra Vegards kollegaer så prioriterte vi å dra på Ikea på fredag i stedet for matbutikken - Ikea er nemlig kanskje det mest kaotiske stedet i Shanghai på en lørdag. Kineserne har funnet ut at gratis påfyll på kaffe og brus kan utnyttes på den perfekte måte. Derfor er det eldretreff, speed-dating og alle mulige andre typer treff i helgene på Ikea. For ikke snakke om den lykken det er å sove i sengene, sitte i sofaene og slå av en prat og la barna leke i barneavdelingen. Sannsynligvis var det et godt tips vi fikk av Vegards kollegaer, for på fredag ettermiddag var det ikke så ille. Allikevel er lørdag på Ikea noe vi sannsynligvis bare må dra for å oppleve en dag - hvis vi orker.

Lørdag dro vi på matbutikken. Der var det totalt kaos. Intimsoner er ikke-eksisterende, det er vanlig å brøyte seg frem og skubbe andre, og snike i køene. Et lite kultursjokk for arme nordmenn, men heldigvis har vi gått inn i dette med et åpent sinn, og det var jo ingen stor overraskelse for oss at det er større trengsel og en annen kultur i Kina. Det å tygge, smatte, slurpe og rape med åpen munn når man spiser er også noe man må venne seg til. Men vi har 2 valg - enten velger vi å irritere oss over dette, eller så får vi velge å bare akseptere og ignorere det. Faktisk har både Kristian og Vegard funnet ut at det til tider kan være litt praktisk at det ikke er tabu å glefse og slafse i seg stekte nudler og dumplings. Vi tror også at bestefar Arne kommer til å tilpasse seg fint på besøk i Kina :)

Kristian er også glad for at vi har fått mat i hus

Med både mat, bestikk og nødvendige møbler i hus så følte vi endelig at vi kunne senke skuldrene og slappe av litt hjemme. Hvis vi skulle lært noe av det vi har opplevd disse dagene, så er det at vi kunne spurt nordmennene her nede om hjelp til en del praktiske ting - f. eks handlet inn litt mat før vi kom og fått skyss til og fra Ikea osv. Da hadde vi nok sluppet noe av stresset de første dagene. På den andre siden har vi kastet oss ut i det og funnet frem til det nødvendige i byen og hvordan vi skal komme oss rundt med både taxi, shuttlebus og T-bane.

Reisen



Kristian er blitt stor og tung,
og måtte finne seg i å bli satt
ned og trillet i det meste.

 Vi var spente på hvordan reisen til Shanghai skulle gå, spesielt med tanke på Kristian. Totalt tar det ca. 18 timer å komme fra dør til dør. En treseter fra Oslo til Amsterdam var deilig, da kunne vi bytte litt på å leke med Kristian. Da vi kom til utgangen fikk vi en god nyhet - vi ble oppgradert til business!!! Vi var lykkelige, og hadde stor plass å leke med Kristian. Og når det var sengetid, snorket han umiddelbart.

Turen gikk faktisk så smertefritt at da narkohundene hoppet på bagasjebåndet i Shanghai, så var vi ganske sikre på at noen hadde plantet noe i veskene, eller at i hvert fall ett eller annet skulle skje. I lykkerus over en svært god reise så lot vi oss gledelig lure til å betale 500RMB for en taxi-tur som normalt koster 50. Men vi hadde i hvert fall plass til all bagasjen, og sikkerhetsbelter på Kristian.



God plass å leke på i flyet.



På Shanghai Links var ting omtrent som vi husket det. Landlig og fredelig - kanskje litt for fredelig. Vi er blitt godt mottatt her nede, og community senteret har fikset alt det skulle være på minuttet (bokstavelig talt) når vi har ringt. Neste innlegg skriver vi litt om den første tiden her nede.



Lekekamerater på Gardermoen



Før avreise

Vi har hatt det veldig godt i tiden før avreise. Har bodd hos svigerforeldre, og vært på besøk i Lillehammer. Kristian har storkost seg, og har ingen anelse om hva som ligger foran han. Stor takk til både venner og familie som har vært med på å gjøre tiden før avreise både hyggelig og fin.