Om sprøytemidler, bilturer og hushjelp

Da skriver jeg altså mitt første blogginnlegg til tross for at jeg synes blogging er noe av det dummeste jeg kan tenke meg (det er jo mye jeg synes er det dummeste jeg kan tenke meg, blogging er en av de). Jeg får unnskylde meg med at vi bor langt unna og at dette er en fin måte å holde litt kontakt på. Dessuten har jeg lovet symøtejentene at jeg skal skrive en stay at home- supermom blogg, og da gjør jeg jo det :) Jeg forventer <3 og oppmuntring etter dette!!!!!

Kristian er ikke bekymret over kjemikalier i maten

Etter å ha lest om all den giftige maten, grønnsakene og frukten her holdt jeg på å få hysterisk anfall over all giften vi kommer til å få i oss. Men etter noen dager klarte jeg å roe meg litt ned, kjøpe kjemikaliefjerner til all frukt og grønnsaker og bare bruke flaskevann til alt. Heldigvis finnes det mye trygg importert og økologisk mat i de butikkene vi handler i. Så om jeg lar være å storhandle den billigste kinesiske maten får jeg håpe vi overlever ut året hvertfall! Før vi reiste synes jeg det egentlig var litt uasvarlig å ha Kristian forovervendt i bilsetet i bilen. Men vi har ikke bil enda og den eneste måten å komme seg rundt på er i taxi med Kristian på fanget i 100km i timen, sikksakkjøring mellom bilene og bare håpe på at alt går bra! Heldigvis er det en buss som kjøres av stedet vi bor på som går flere ganger om dagen til mange fine steder. Der er det hvertfall sikkerhetsbelter og de kjører rolig. Når jeg kommer hjem kan jeg kanskje godta forovervendt barnesete!

Ellers er stedet vi bor på veldig fint, og om det skulle være noe er det bare å ringe "resepsjonen" så kommer det en mann og fikser det meste for meg. På det meste har jeg vel hatt fem kinesere til å flytte en seng og noen møbler, ingen forsto hverandre så da ringte de noen andre som måtte komme å oversette til kinesisk. Etter endt oppgave er det viktig at kunden er fornøyd, skriver under på viktige papirer og rangerer utført oppgave etter et poengsystem. Det er mye papirarbeid i dette landet og til og med kvitteringene i matbutikken stemples av en vakt som står i døra og passer på at jeg ikke sniker med unna med ikke-stemplede kvitteringer.

Alle måtte bidra i tiden før vi fikk Ayi

Nå er hverdagen kommet, kinesisk nyttårsfeiringen er over og Vegard har begynt på jobben igjen. Det jeg skal gøre er da å passe hus og Kristian. Det første jeg gjorde var da selvfølgelig å ansette hushjelp, eller Ayi som det heter her. Hun har jobbet noen måneder hos en annen familie her, så jeg visste litt om henne før hun startet. Hun kan nesten ikke engelsk og har kun jobbet som ayi i noen måneder før hun startet hos oss. Så hun har masse å lære fordi vi har litt andre måter å gjøre det meste på enn i et kinesisk hus. Alt dette skal hun lære av meg. Nå kommer alle timene brukt til opplæring av folk i bolig endelig til nytte! Får håpe tålmodigheten holder litt bedre nå enn før...
 Jeg hadde tenkt å ha henne her bare noen dager i uken siden jeg er hjemme, og noe må jeg gjøre også tenkte jeg. Men de tjener ikke så mye, så det er viktig å ha en fulltidsjobb for henne så da sa jeg det var greit. Så nå gjør jeg ikke noe. Etter noen dager kom søsteren hennes innom for å oversette litt, for hun snakker engelsk. Hun forteller at min ayi ikke kan bo der hun bor lenger og ikke har klart å finne noe nytt sted å bo fordi hun venter på at mannen skal komme til Shanghai. De lurte derfor på om kanskje hun kunne bo hos oss i et par uker til alt gikk i orden. Kan jo si jeg ble litt satt ut av dette her. Men så sa jeg plutselig ja, så på lørdag flytter hun inn gitt. Var vel litt spent på å ringe Vegard for å fortelle at ikke bare hadde jeg ansatt en ikke engelsk talende dame, uten noe særlig erfaring, alt for godt betalt og i tillegg skal hun bo her. Da blir vi hvertfall godt kjent, og kanskje jeg lærer noe kinesisk til neste gang!

Klem fra en noe bekymret, men fornøyd husmor:)