Fra golfbanen til barnehjem

Hei og hopp igjen!
Deres trofaste blogger er tilbake siden dere var så flinke til å kommentere både her og på facebook! Dere kan tydeligvis når dere vil, så da foreslår jeg at dere fortsetter sånn som dette også brått skal dere se at de 3 små kineserne er tilbake på bloggfronten!

Siden sist har vi faktisk gjort en hel del. Ting i Shanghai tar aldri slutt. Siden sist har vi både tatt manikyr og pedikyr, gått tur på golfbanen, besøkt en gammel kanalby, vært på fake marked og pruta som bare Elisabeth og jeg kan, bakt cupcakes, vært på et lekeland med Kristian, spist hauger med is på Cold Stone og besøkt et barnehjem. Mye forskjellig, med andre ord.

Vi kan jo starte med mandag, hvor vi først dro for å få manikyr og pedikyr. GUD, så deilig.

Deretter dro vi hjem og endte opp med å gå en tur på golfbanen. Den eneste dagen det er lov å gå rundt der, er på mandager. Da er nemlig hele banen stengt fordi den må repareres etter uka før sine herjinger!

Kristian og meg foran klubbhuset som kan skimtes langt bak der.

Spiten måtte selvfølgelig utnytte muligheten til å turne litt for dere!

På tirsdag tok Vegard fri fra jobb, også dro vi til en gammel kanalby. Det er en by som er bygget rundt elvekanalene. Veldig spennende å se sånne deler av byen også!

Elisabeth har uvitende levd med to skap-buddhister. Vi vurderer nå å konvertere - mye pga. at jeg fikk et tilbud av en rik kineser som jeg nesten ikke kan motstå.

FINE!

Kristian fikk seg en ny bestevenn. Jeg er tydeligvis byttet ut...

Min største frykt hittil. Kan vel si at det dobesøket ble avlyst ganske fort..

På onsdag var Elisabeth og jeg først på vår tredje tur på fake markedet. Pruta som bare Elisabeth og jeg kan! Skal si vi fikk mye fint for en veldig billig penge - av sure kinesere som ikke fikk viljen sin. Deretter dro vi hjem hvor jeg lagde cupcakes med hjelp fra Kristian.

De falt tydeligvis i smak! Kristian fikk noen, men så sa Spiten stop og at det nå var badetid. Makan til grisete 2-åring har jeg ikke sett! Jeg er hans faste badekamerat nå som jeg er her, så jeg satt pent og pyntlig på kanten av badekaret og leket med han. Brått bestemmer den rakkeren seg for å kaste vann på hele meg med en "liten" kjele som befant seg i badekaret. Jeg var klissvåt og Kristian lo så han nesten sprakk.

Etter badinga ville selvfølgelig Kristian ha fler cupcakes, så da tok han saken i egne hender og hentet en krakk for å nå opp til cupcakesene som stod på benken. Han fant nokså fort ut at ikke krakken var høy nok, så han tok en stol fra bordet og dyttet den bort til benken..

krabbet opp på stolen..

kom seg på et sett og vis opp på benken, og krabbet bortover..

HURRA!

Både Elisabeth og jeg mente at han fortjente cupcake'n når han hadde jobbet så hardt for den!

På torsdag var vi som skrevet i lekeland. Kristian storkoste seg her også!

Og opp igjen!!

Kosetid!

I dag (fredag) har Elisabeth og jeg besøkt et barnehjem hvor funksjonshemmede barn bor. Vi ble med Klubb Norge, en klubb for nordmenn her i Shanghai. Vi hjalp til med å mate, og leiket med noen av barnene. Det var veldig tøft å se hvordan de har det med tanke på hvordan funksjonehemmede har det hjemme i Norge. Disse ungene var bunnet fast i stolene de satt i når vi matet de. Vi fikk lov til å ta opp noen av de, men flere av barna annså pleierne som "farlig" så de fikk vi ikke lov til å ta opp av stolene sine. Barna skulle sove etter hvert, og da ble de lagt i hver sin sprinkelseng og bindt fast. Elisabeth fikk til og med kjeft for å mate en av barna for tregt - maten menter de som jobber der at skal stappes inn i munnen, glovarm og kjapt. Det sier seg selv at to nordmenn ikke klarer å gjøre dette..

 

Godt å se at noen fortsatt smiler!

Et eksempel på hvordan de ble bindt fast. Grusomt å se..

Med det sier jeg takk for meg igjen. Jeg har igjen sittet i hvertfall 4 timer med detta innlegget her, så dere får bare begynne å kommentere om dere vil høre noe mer fra meg før jeg drar på mandag!

Tusen takk for alle positive tilbakemeldinger på forrige innlegg. Koselig å høre at dere liker gjesteblogginga mi :)

- Karoline