Livet om kjendis

Hei og hopp!
Siden mange av dere savner blogginga til familien Spiten Engh, så tenkte jeg, Karoline (kusina til Elisabeth) at jeg måtte ta litt ansvar her! De gidder ikke å blogge selv, så da må vel jeg, som gjest, trå til med litt gjesteblogging! Alt for leserne vet dere. Heheh.

Jeg kom hit på tirsdag, og da var det rett ut i bushen utenfor portene her. Det var ganske rart å se. Der lever folk i forfallende hus, kjører scooter med barn mellom beina uten noen som helst sikring, og kjører som gærninger. Her finnes det heller ikke noe privatliv. Folk sitter i full offentlighet og klipper både negler og peller buser. Æsj. Vasking av klær her skjer sjeldent, så kineserne lufter ofte klærne sine utenfor husene.

Kristian var veldig interessert i parfymen min og skulle absolutt prøve den.

Lufting av klær! Delikat med truser osv hengende rundt om kring.

Ja, hva skal man si? Sikkerhet vet nok ikke kineserne hva er forno..

Tja.. Søppel og hus. Her er det egne søppeldynger rett utenfor huset tydeligvis.

Paradis. 50 meter videre og man befinner seg i bushen.

På onsdagen dro vi ned til downtown Shanghai for å kikke/shoppe. Dro selvfølgelig en tur på Starbucks først (beste kaffien som finnes) for å våkne litt, før vi gikk på jakt i matbutikken. Det tar sin tid å finne ting når det meste kun står på kinesisk.. Etter en time eller noe på jakt i matbutikken gikk vi på jakt etter en spesifikk sushi restaurant som Elisabeth hadde hørt mye rykter om at var den beste i byen. Tror jammen hun hadde hørt rett også! Sushien var dødsgod. Og det kommer fra en person som ikke er like overbegeistret for sushi som mange andre i lille Norge er.

På torsdag var vi først og så på Jade Buddah Temple, et kjent tempel i Shanghai. Lunsj spiste vi på en tai-restaurant. Kristian er vel ikke akkurat den roligste 2-åringen på jord, så han var både høyt og lavt. Han har også funnet ut at det er ekstremt morsomt å ta bilder med selvutløserknappen til kameraet mitt. Veldig glad i å ta bilder av seg selv den gutten der! Vil tørre og påstå at rundt 100 bilder av de som befinner seg på kameraet mitt er bilder han har tatt med den.

Jeg har et titalt sånne bilder! Fine gutten :)

Fredagen stod for tur, og det var dagen for selvpleie! Først var vi på en koreansk restaurant og bestilte bord til lørdag. Spiste is på Cold Stone gjorde vi også! Beste isen som finnes. Deretter dro vi og spiste lunsj med Vegard før masasje stod for tur. Aldri vært borte i noe bedre! Det var helt himmelsk! Vi var også en aldri så liten tur innom matbutikken for å kikke litt. Mye rart som finnes i ferskvaredisken her.. Det har de blogget om før selv, så jeg sparer dere det synet nå!

På kvelden bestemte Elisabeth og jeg oss for å dra ned på The Bund. Vi dro først innom Peace Hotell etter mye mas fra min kjære far om at vi måtte dit - for der hadde han vært for 30 år siden! Hahaha.. Champis til 175 kinesiske penger per glass måtte vi fint kjøpe. Skal man være på et fint hotell så får man jammen drikke fint også! I en av barene på hotellet har de et cognac "lager" hvor de har lagret cognac som er fra 1929. DYRT. Både Elisabeth og jeg tviler sterkt på at det er mange som får lov til å gå inn i dette lageret, men siden vi er både hvite og pene så fikk jo selvfølgelig vi lov til det. Bartenderen hadde så lite å gjøre at han hadde en lang photoshoot med oss både inne i dette lageret og utenfor også. Bra service!!

Etter både champis og photoshoot gikk turen videre ned på promenaden. Bilder sier mer enn tusen ord, så:



Ikke første menneskene som har tatt bilde av oss..

Pudong at night. Kjempefint!

Vi gikk hele promenaden bort og endte opp på en takterrasse på et hotell hvor vi drakk en merkelig utgave av daiquiri. Det så mere ut som martini, spør du oss!

Lørdag hadde jo selvfølgelig Vegard fri fra jobb, så da ble det en rolig biltur fremfor en gal, gal, gal taxitur. Taxiene her kjører nemlig som griser! Sikkerhetsbelter finnes heller ikke i mange av de. Må si det er en smule skummelt å kjøre i 120 km/t og ikke ha belte. Dødsdom om man krasjer. Uansett; vi dro ned til downtown Shanghai igjen. Vi bestemte oss for å dra til toppen av den høyeste bygningen i byen, den fjerde høyeste bygningen i verden. Shanghai World Financial Center, vi kaller den for "korketrekkeren". Den ligner veldig på en korketrekker. Det er et stort hull nesten på toppen av bygningen, og på toppen av dette hullet kan man gå over. Det var glass i noe av gulvet på toppen sånn at man kunne se rett i bakken 492 meter nedenfor. En skikkelig ekkel følelse for sånne pingler som meg som er redd for høyder.

Hopp sa Spiten!

Synes kanskje ikke så godt, men det var dødslangt ned..

Godt noen ikke er redd for høyden!

I dag (søndag) har vi vært i Yuyuan Garden. En gammel, kjent hage her. Det var mye fint der!

Kinas eldste tehus.

Ellers ruslet vi litt rundt i gamlebyen og kikket i boder osv. Gamlebyen er det jeg forbinder med Kina, med gamle hus som ser forfallende ut, masse kinesere og butikker som har sett sine bedre dager. Vi endte opp på et antikkmarked hvor både Vegard og jeg kjøpte hvert vårt te-sett med seks kopper og en te-kanne. Fersk te hadde vi kjøpt tidligere på dagen. Vi tusla innom et dyremarked også på vei tilbake til bilen. Jeg klarer faktisk ikke å legge ut noen bilder derfra, klarer ikke å se på de selv. Aldri sett noe eklere.. Kaninene, kattene, fuglene og de "normale" dyrene var kjempesøte, men så måtte de jo selvfølgelig ødelegge hele opplevelsen med flere kar med mark og ekle krypdyr. ÆSJ! Jeg klør fra topp til tå av bare tanken. Tror det var enda godt at vi gikk innom da vi gjorde (de var på vei til å stenge). Vegard snakka hvertfall om at det både hadde vært slanger og edderkopper der også. Jeg takler ingen av delene for en femmer, så det er godt mulig han bare tulla.. Ekkelt var det uansett!

I morgen venter både manikyr og pedikyr, så nå blir både Elisabeth og jeg enda finere!! Derfor trenger jeg også skjønnhetssøvnen min, så nå er det nok med blogging. Jeg har faktisk sitti her i TRE timer fordi bildeopplasteren er helt mongo treg. Familien Spiten Engh har herved blitt tilgitt av meg for å ikke blogge så mye. Det tar jo 150 år. Best for dere at dere er fornøyde nå!! :)

Kjenner jeg de 3 små kineserne rett så gidder de vel ikke blogge igjen med det første heller. Siden jeg er så snill og grei som jeg er så lover jeg dere at jeg skal blogge minst en gang til før jeg drar om en uke, men kun om dere legger igjen en kommentar eller to i kommentarfeltet! Å blogge til en vegg, det gidder jeg ikke med det internettet her..

- Karoline