Montessorri

Kristian begynte i en internasjonal barnehage i august i fjor. Endelig! Etter å ha vært hjemme med meg fra januar boende på et sted uten barn på hans alder var det så fint å møte andre jevnaldrene barn! Frem til januar i år bodde vi over en time med bil unna barnehagen. Så jeg kjørte først Vegard på jobb også Kristian til barnehagen. Med den trafikken som er her er jeg lykkelig for at vi nå bor 5 minutter unna med sykkel, og at min tid som sjåfør er over!! Selvom jeg er blitt ganske god både på å tute, blinke med lysa og snike meg frem mellom masse biler, folk og lastebiler.





 Barnehagen ligger inne på en stor, fin compound og har faktisk ganske stort grønntområde ( noe som ikke er vanlig her) det er gress, ikke matter på lekeplassen. Det er jeg glad for. Åpningstiden er fra 0900 - 1500, dont be late! Her står rektor på trappen å ønsker velkommen og sier hadet hver dag.  Noe annet en det vi er vant til hjemme med andre ord. Det er mange voksene på få barn, så alle får veldig god oppfølging. Lærerne er veldig flinke og barna trives godt her. Alle snakker engelsk så Kristian har blitt ganske god til å snakke engelsk nå, og kommer stadig hjem med noen nye setninger eller sanger han har lært. kristian is happy sier han ofte, så da får jeg være fornøyd:)

Det er nok mer fokus på læring enn lek her i forhold til hva vi er vant til hjemme. De har allerde begynt å øve seg på skriving og lære bokstaver. Det er mye samlingsstunder hvor de skal lære seg å følge beskjeder og være høflige. Det passer ikke bestandig for en nordmann, så de unskylder seg ofte da han kommer hjem med møkkete klær ettter å ha rullet rundt på bakken eller sklidd feil ned fra sklia. De er mindre ute og fysisk aktive her, så nesten hver dag etter barnehagen er vi ute og leker eller er på lekerommet med noen naboer. De er svenske så da kan Kris lære seg å herje litt også! Ikke minst har jeg fri til å gjøre hva jeg vil nesten 6 timer om dagen. Kan det bli bedre!?